Kids in distress

I dag var vår første dag på Kids in distress. Rimelig spente (og rødflekkete..) trappet vi opp kl 10. Ble vist rundt i lokalene av vår kontaktperson, Terry. Det viste seg at det er veldig mye som har blitt lagt ned der den siste tiden. Så vårt første møtet med KID var ikke helt som forventet. Vi ble ganske fort kastet rett ut i det, hvor vi ble plassert på hver vår avdeling i den terapeutiske barnehagen de driver. Førsteinntrykket var vel at vi ikke følte oss altfor inkludert, og at de driver arbeidet litt annerledes enn i Norge... Så vi skal nok få en del nye erfaringer ser det ut til.

Videre var vi med på et foredrag om fødselsdepresjon, etterfulgt av to grupper med skoleelver hvor vi skulle assistere i litt skriving og tegning. Barna synes vi hadde fryktelig rare navn, og hadde ikke hørt om Norge - de trodde ikke engang det fantes på kartet. I tillegg fikk Anniken og Eline en kommentar på at de så ut som tvillinger, ikke noe de helt kan se selv, men aldri for sent å få en ny søster. Ellers trodde nesten ikke amerikanerne på at vi har 1 års betalt fødselspermisjon, og så på oss med store øyne da vi i tillegg kunne fortelle om pappapermisjonen. Etter en nesten 8 timers lang arbeidsdag, uten en eneste spisepause fikk vi endelig kommet oss hjem og spist en bedre middag :) Dagen i morgen er vi alle litt nervøse for, ettersom Terry mente at vi skulle være på hver vår avdeling og jobbe i 8 timer hver dag. Så blir spennende å se hva morgendagen bringer av nye opplevelser og språkproblemer.. Dere vil bli oppdatert!

*Eline*