En epoke er over

Det er med tungt sinn og tårer i øynene vi skriver denne siste bloggen fra Fort Lauderdale. Vi tar farvel med sol, varme, sand, hyggelige mennesker, en leilighet vi har begynt å bli glad i og ikke minst vår elskede Chrysler som frakter oss trygt dit vi vil(eller bobla som P ville kalt den...).

Mange minner og uforglemmelige øyeblikk har tatt form i denne stat, i denne leilighet og i omgivelsene rundt.

Som Polina ville ha sagt det: "livet er ikke de øyeblikk du puster, men de øyeblikk som tar pusten fra deg".

Koffertene er nesten ferdigpakket og utrolig nok fikk alle plass til de kjæreste eiendelene. De mindre kjære har vi donert bort til den amerikanske Frelsesarmeen, og dagens gode gjerning er unnagjort. Forhåpentligvis kommer vi til å glede noen unge piker med våre stripete shortser og singletter, korte miniskjørt, utbrukte strandkjoler, og ikke minst vårt fabelaktige utkledningstøy(som vi aldri fikk brukt). Til og med hesten og capsen som Polina vant ble tatt med i denne donasjonen. Biblioteket i leilighetskomplekset ble noen bøker rikere da vi la igjen alle de norske bøkene som vi har hatt med hjemmefra(+ en helt ny engelsk bok).

Dagen har gått med til siste reiseforberedelser og noen desperate timer i sola. Vi avslutter turen som vi startet nemlig med å tømme kjøleskapet. Middagen her var dog noe bedre(siden taco sto på menyen). Nå gjenstår det bare å si: "Bye Bye Florida. Hello New York!!!!!!!"

Siden bloggefremtiden er noe usikker må dere ikke få panikk pga mangel på innlegg. Et lite innlegg burde vi likevel få til i løpet av den kommende uken, så følg oss videre.

Vi vil også gjerne benytte anledningen til å takke alle våre trofaste lesere og ivrige kommentatorer. Det hadde ikke vært like gøy dersom vi ikke visste at noen fulgte med oss.

Sees om en uke folkens!!! Nattinatt

PS! Hvis noen har lyst til å fylle opp kjøleskapet i Hesselbergsgate 15B, samt sette på varmen og legge varmeflasker i sengene våre hadde dette blitt satt stor pris på.
Vi ankommer leiligheten ca 1200-1230 onsdag 2. desember. Håper å se dere der(dere som har nøkkel vet hvem det gjelder).

Bahama mama

04.00 fredag ringte vekkerklokkene i leiligheten.. Etter en halvtimes forberedelse i halv søvne tok vi en drosje ned til havna. Her måtte vi fylle ut diverse papirer før vi kunne gå om bord på båten. En liten krise holdt på å oppstå da en av reisekameratene hadde glemt det amerikanske visumet som var obligatorisk for å få forlate landet. Heldigvis ordnet dette seg!

På båten stod frokost buffeten klar og ventet, og vi benyttet oss godt av dette (siden det var inkludert i prisen)! Vi satt så lenge å spiste at vi til slutt ble kastet på dør.. Etter at frokosten var fortært var klokka bare blitt 07.00, og det var fortsatt en time til avreise.. Kjedelig!! Vi kjedet oss i mange timer, kun avbrutt av en liten tur i den råflotte tax-free’en hvor de hadde ca 10 flasker sprit og noen falske parfymer å tilby. Polina slo seg løs i casinoet og spilte opp xxx $, men hun fikk hvertfall slått i hjel litt tid.

Fremme på Bahamas ble vi fraktet i minibuss til hotellet. Her ble vi møtt av ypperste klasse service med gratis omvisning etterfulgt av lokale drinker (Bahama Mama). Alt som er gratis er godt for oss, så vi hadde det litt ekstra moro i svømmebassenget etter dette. (se bilder)
På kvelden tok vi ei lita ferje over til ”sentrum” som bestod av mange barer, restauranter osv. Vi valgte en lokal fiskerestaurant hvor samtlige slo til med hummer og andre delikatesser fra havet. Vi betalte den nette sum av 180kr for en hummermiddag med vin og forrett.. Ikke dumt for fattige studenter! Etter middagen så vi et show med sang, limbo dans og liveband som spilte gode klassikere.. Kl 23 var det jamt slutt og vi tok ferja tilbake til hotellet sammen med de andre pensjonistene og barnefamiliene.

Lørdag stod vi opp tidlig (noen tidligere enn andre) for å få slikket mest mulig sol. Anniken og Polina slo til med en liten utflukt i tråkkebåt, og koste seg fælt med det. Etter noen timer på stranda forsvant sola og det samme gjorde vi. En liten tur i boblebadet samt noen lokale drinker fikk varmen tilbake i kroppen.

Kvelden tilbrakte vi på samme sted som fredag. Nå var det tid for meksikansk mat, men den kunne dessverre ikke måle seg med taco’en vi lager selv. Etter det dro vi på den billigste puben vi fant hvor vi fikk 4 øl for 10dollar (60kr).. Her endte vi opp med å være en del timer da vi møtte noen spandable skipsgutter fra Canada.
Da vi gikk inn i midnattstimen tok to (ikke navngitte) gruppemedlemmer turen hjem i senga. De to resterende valgte å sjekke ut det lokale utelivet. Dette var stor suksess, og vi fikk snakket med mange ulike folk om hvordan livet på Bahamas egentlig er.. Etter dyr taxitur noen timer senere kom til slutt alle seg i seng..

Søndag var siste dag i paradiset. Klokka ringte litt før utsjekkingstid og to ikke navngitte syvsovere rakk akkurat å komme seg ut døra før vaskedama kom. En bedre lunsj på hotellets eneste restaurant (på stranda vel og merke ref:polina) kom godt med.. Noen timer ble tilbrakt på stranda også denne dagen. Enkelte benyttet muligheten til å ta en liten lur og dette kom også godt med.

Halv tre var det taxitur til havna på programmet. Vi vinket vemodig farvel til dette harmoniske, gjestfrie, vennlige, fredfylte og bekymringsfrie stedet. Klumpen i halsen ble større og større etter hvert som vi så ferja nærme seg og paradiset fjerne seg.. ”Hvorfor?? Jeg vil ikke dra… ”tenkte vi mens vi desperat prøvde å finne på en unnskylding for å bli igjen på dette himmelske stedet. Vi ble dratt tilbake til virkeligheten da vi kom på den fristende buffeten vi hadde i vente på båten.. Lite visste vi da at dette skulle bli nok en skuffelse..
Etter de obligatoriske 2 timene ”boarding time” dro båten til slutt fra Bahamas og tilbake til mer velkjente trakter.. Båtturen varte i mangfoldige timer også denne gangen. Smerten i hjertene våre var uutholdelig, og den ble ikke mindre da tankene streifet mot avreisen fra Fort Lauderdale om kun 2 døgn.

Selv med smerter både her og der kom vi til slutt hjem til vår elskede leilighet.. Denne turen vil aldri forlate våre hjerter, og på vegne av den Bahamiske befolkningen oppfordrer vi alle til å ta turen hit en gang i løpet av livet.. Det gjorde vi, og det glemmer vi ALDRI!!!!

Turens motto: ”Du må ikkje gløyme å ha tålmod! ” (må uttales på overdreven ”nynorsk uttale”)

Hilsen Bahama mama’ene! :)

PS: Polina benytter også muligheten til å gratulere sin kjære søster med 25 årsdagen. Hurra! :)

Belønning etter en strevsom uke

Mandag: Skrive, skrive, skrive, middag, sove...
Tirsdag: Skrive, skrive, SHOPPING på høyt nivå, spise, sove..
Onsdag: Skrive, skrive, sol og stranda, middag ute på gresk restaurant, danse zorba, spille yatzy, sove..
Torsdag: Skrive, skrive, fantastisk dag ute i sola, ringt vaskekjerring så vi slipper å vaske selv når vi drar, prøvd å spise opp resteingredienser (Brent kjærlighet til middag), pakke, trene, stå opp kl 4 fordi vi drar til BAHAMAS! :)
Grunnet utflukten til Bahamas får vi ikke blogget før tidligst på mandag. Da har vi til gjengjeld mange morsomme bilder og historier å fortelle.

Lene gratulerer sin lillesøster med dagen 20 november! :) Hurra hurra hurra!

God helg! :)

Sen oppdatering fra lørdag..

Etter Gatorpark besøket, tok vi noen timer på bassengkanten og strandkanten. Middagen var som vanlig taco og det smakte jammen meg like godt den gangen også :) På kvelden ble det noen runder kortspill av ulike slag, og igjen var vi klare for å ta Fort Lauderdale med storm. Riverfront var målet hvor vi skulle møte vennene våre fra Key West.
Off tha hookah var kveldens utested. Der tilbrangte vi resten av kvelden i hyggelig selskap. Videre dro vi på nachspiel hos vennene våre hvor vi spiste kjøttboller og pizza. På morgenkvisten fant vi ut at det var på tide å komme seg hjem og få noen timer med søvn før vi forflyttet oss til stranda. På kvelden var det tid for sengekos med pizza og film. Filmen var så som så,men alt i alt en vellykket kveld det og :)

Gator park

Hei igjen.

Etter noen intense dager med oppgaveskriving, bestemte 3 av jentene seg for å oppleve litt av amerikas natur.
På lørdag satte vi kursen mot Everglades for å forhåpentligvis se noen alligatorer. Vi møtte opp forventningsfulle til båtturen og som sjarmerende jenter som vi er, fikk vi VIP plassene i båten (altså i fronten av båten). Der kunne vi skue så langt øynene kunne se og vi kjente vinden rive oss i håret. Turen startet først rolig, for vi kunne stå i båten, nyte omgivelsene og ta bilder. Allerede etter de første meterne så vi den første alligatoren. Vi ble så klart henrykte synet og var igrunn fornøyd med turen allerede da. Men alligatorene lot seg ikke gjemme denne vakre solskinnsdagen. I løpet av turen fikk vi se både store og små alligatorer, samt noen sjeldne fugler, skildpadder og mange fisker. Da Eline skulle ha et lite danseshow foran filmkameraet vårt, ble guiden vår så fascinert at han spurte høflig om en repeat av bevegelsene. Høflig som Eline er, gjorde hun som han sa. Etter dette ble Eline guidens store ”mobbeoffer”. Og som guiden sa ”Aldri oppgi navnet ditt til en reiseguide”.

Etter båtturen fikk vi en oppvisning i hvordan man skulle bryte ned en alligator. Dette er kjekt å kunne, ettersom man aldri vet hva man kommer over her i USA. Vi fikk også sett noen forskjellige type skildpadder. For å avslutte dagens wild life, gikk Elines store drøm i oppfyllelse da vi fikk lov å bli fotografert sammen med en alligator. Dette var selvfølgelig ikke gratis, men så ivrige turister som vi er, lot vi oss ikke skremme av prisen. Det ble noen flotte bilder :) Både Polina, Eline og Anniken var svært fornøyde med dagens reisemål.

PS. Kommentarer

Nå kan dere som fra før ikke har klart å kommentere, prøve igjen! :)
Vi tror og håper nemlig at vi har fikset det, slik at alle kan legge inn kommentarer :)

Hilsen oss

Ulike former for smerte

På onsdag var oppgjørets time her. Kunne vi møte Terry og overrekke gaven uten et pinlig øyeblikk?
Svaret kommer senere....

Dagen startet bra.. Vi hadde pakket inn gaver og skrevet (til dels løgnaktige)kort til Terry og Laura kvelden før så alt var klappet og klart. Polina spurte pent om hun kunne få være sjåfør slik at hun neste dag husket veien når skulle alene på KID. Ja, var svaret.
Dagen brukte vi på kurs om "non-abusive physical and psycological interventions" (NAPPI). Vi tok en lunsj "mot normalt" på subway (men måtte allikevel innom starbucks for kaffe). Der fikk vi et av dagens mest skremmende øyeblikk ettersom Polina trodde vi var tilbake i Norge(hvor det ikke er fysisk skille mellom parkeringsplass-skillene)og kjørte rett inn i en lav sementkant. Ingen skade skjedd heldigvis! Anniken ropte desperat "nei,nei,nei!" før smellet kom, men sjåføren så bare dumt tilbake.

Nervøsiteten steg da vi skjønte at vi seminarslutten nærmet seg og overrekkelsen av gaven fulgte oss med stormskritt. Etter at de ansatte hadde forlatt lokalet, var det tid for å ta avskjed med Terry. Vi ga gaven til Terry og så med skrekk og gru at han skulle til å åpne kortet (med en skrivefeil i) foran oss. Det har aldri vært så stille noe annet som da han leste kortet. Han løftet så vidt opp hodet og kikket over glassøynene og sa med en mild stemme "thank you". Vi svarte tilbake med sjarmerende smil "thank YOU". Anniken var flink og tok initiativ til en klem og etter flere pinlige øyeblikk, fikk vi endelig kommet oss ut døra. Nå var vi klare for en avsluttendemiddag på stamrestauranten - Chillis. Nok en gang var dette vellykket!

Torsdag var det en ny form for smerte! Vi var kun midtveis i oppgaveskrivinga og motivasjonen var så som så. Etter noen timer med "trøkking" var det tid for restemiddag. På menyen stod det wok. Ettter woken var det kino. Filmen het " Law abiding citizen" og fikk terningkast 3\4. Vi koste oss på kino, mens Polina ble igjen for å "sove". Sjokket ble derfor stort da vi kom hjem til nyvasket leilighet og friske blomster på bordet. Etter det har vi skrevet blogg og nå er tid for senga.

I morgen er det ny dag med skriving, og på kvelden har vi tenkt å belønne oss selv med bowling :)

God natt fra oss i Fort Lauderdale! :)