Bahama mama

04.00 fredag ringte vekkerklokkene i leiligheten.. Etter en halvtimes forberedelse i halv søvne tok vi en drosje ned til havna. Her måtte vi fylle ut diverse papirer før vi kunne gå om bord på båten. En liten krise holdt på å oppstå da en av reisekameratene hadde glemt det amerikanske visumet som var obligatorisk for å få forlate landet. Heldigvis ordnet dette seg!

På båten stod frokost buffeten klar og ventet, og vi benyttet oss godt av dette (siden det var inkludert i prisen)! Vi satt så lenge å spiste at vi til slutt ble kastet på dør.. Etter at frokosten var fortært var klokka bare blitt 07.00, og det var fortsatt en time til avreise.. Kjedelig!! Vi kjedet oss i mange timer, kun avbrutt av en liten tur i den råflotte tax-free’en hvor de hadde ca 10 flasker sprit og noen falske parfymer å tilby. Polina slo seg løs i casinoet og spilte opp xxx $, men hun fikk hvertfall slått i hjel litt tid.

Fremme på Bahamas ble vi fraktet i minibuss til hotellet. Her ble vi møtt av ypperste klasse service med gratis omvisning etterfulgt av lokale drinker (Bahama Mama). Alt som er gratis er godt for oss, så vi hadde det litt ekstra moro i svømmebassenget etter dette. (se bilder)
På kvelden tok vi ei lita ferje over til ”sentrum” som bestod av mange barer, restauranter osv. Vi valgte en lokal fiskerestaurant hvor samtlige slo til med hummer og andre delikatesser fra havet. Vi betalte den nette sum av 180kr for en hummermiddag med vin og forrett.. Ikke dumt for fattige studenter! Etter middagen så vi et show med sang, limbo dans og liveband som spilte gode klassikere.. Kl 23 var det jamt slutt og vi tok ferja tilbake til hotellet sammen med de andre pensjonistene og barnefamiliene.

Lørdag stod vi opp tidlig (noen tidligere enn andre) for å få slikket mest mulig sol. Anniken og Polina slo til med en liten utflukt i tråkkebåt, og koste seg fælt med det. Etter noen timer på stranda forsvant sola og det samme gjorde vi. En liten tur i boblebadet samt noen lokale drinker fikk varmen tilbake i kroppen.

Kvelden tilbrakte vi på samme sted som fredag. Nå var det tid for meksikansk mat, men den kunne dessverre ikke måle seg med taco’en vi lager selv. Etter det dro vi på den billigste puben vi fant hvor vi fikk 4 øl for 10dollar (60kr).. Her endte vi opp med å være en del timer da vi møtte noen spandable skipsgutter fra Canada.
Da vi gikk inn i midnattstimen tok to (ikke navngitte) gruppemedlemmer turen hjem i senga. De to resterende valgte å sjekke ut det lokale utelivet. Dette var stor suksess, og vi fikk snakket med mange ulike folk om hvordan livet på Bahamas egentlig er.. Etter dyr taxitur noen timer senere kom til slutt alle seg i seng..

Søndag var siste dag i paradiset. Klokka ringte litt før utsjekkingstid og to ikke navngitte syvsovere rakk akkurat å komme seg ut døra før vaskedama kom. En bedre lunsj på hotellets eneste restaurant (på stranda vel og merke ref:polina) kom godt med.. Noen timer ble tilbrakt på stranda også denne dagen. Enkelte benyttet muligheten til å ta en liten lur og dette kom også godt med.

Halv tre var det taxitur til havna på programmet. Vi vinket vemodig farvel til dette harmoniske, gjestfrie, vennlige, fredfylte og bekymringsfrie stedet. Klumpen i halsen ble større og større etter hvert som vi så ferja nærme seg og paradiset fjerne seg.. ”Hvorfor?? Jeg vil ikke dra… ”tenkte vi mens vi desperat prøvde å finne på en unnskylding for å bli igjen på dette himmelske stedet. Vi ble dratt tilbake til virkeligheten da vi kom på den fristende buffeten vi hadde i vente på båten.. Lite visste vi da at dette skulle bli nok en skuffelse..
Etter de obligatoriske 2 timene ”boarding time” dro båten til slutt fra Bahamas og tilbake til mer velkjente trakter.. Båtturen varte i mangfoldige timer også denne gangen. Smerten i hjertene våre var uutholdelig, og den ble ikke mindre da tankene streifet mot avreisen fra Fort Lauderdale om kun 2 døgn.

Selv med smerter både her og der kom vi til slutt hjem til vår elskede leilighet.. Denne turen vil aldri forlate våre hjerter, og på vegne av den Bahamiske befolkningen oppfordrer vi alle til å ta turen hit en gang i løpet av livet.. Det gjorde vi, og det glemmer vi ALDRI!!!!

Turens motto: ”Du må ikkje gløyme å ha tålmod! ” (må uttales på overdreven ”nynorsk uttale”)

Hilsen Bahama mama’ene! :)

PS: Polina benytter også muligheten til å gratulere sin kjære søster med 25 årsdagen. Hurra! :)